jeg var innom en kunstauksjon tidligere i år, ombord på et skip i karibien, og forelsket meg sånn i dette maleriet. enhver oppmerksom kurator registrerer naturligvis slike situasjoner, når noe pirker borti sjelen din og du forvandler deg til en mulig kunstkjøper, som investerer med hjertet og ikke med hjernen.
- du likte dette maleriet .. ?
- ja, absolutt - et nydelig motiv. hva heter kunstneren ?
- pino
- ah, det er jo min favorittvin.
- han var spesielt kjent for å formidle menneskets uttrykk, se på ansiktene deres, så levende de er. du må komme på hovedauksjonen i morgen, vi serverer selvsagt pinot !
maleriet hadde grepet fatt i meg, jeg måtte tilbake og kikke på det om kvelden da vi var i restauranten - min nevø henrik (11) ble med, etter en nokså rigid innføring i hvordan man oppfører seg på en kunstutstilling. og så sto vi der igjen, foran pinos portretter.
- det skal på auksjon i morgen, forklarer en ny kurator.
- jeg er så begeistret .. (og benytter muligheten til å imponere henne med det hennes kollega nettopp hadde lært meg) .. det er noe med ansiktene, hvordan kunstneren klarer å formilde et uttrykk.
- det er akkurat det han er kjent for ! kvitrer hun, så glad over å ha kompetanse på besøk. henrik kikker opp og snur hodet frem og tilbake mellom dialogen. han syns tanta viser stor innsikt.
- sier du det, ja ! og prisen ?
- det begynner på 30000 dollars. da sees vi i morgen ?
min nevø sperrer opp øynene og regner intenst på hvor mange norske kroner det egentlig er, men han leser tanta godt nok til å forstå at hun nå har malt seg inn i et hjørne. jeg lover henne å tenke på det, mens jeg griper tak rundt min eldste gudesønn for å lede meg selv ut av fristelsen. et blikk over skulderen ble siste farvel "joyful memories".
jeg håper det ble solgt til et godt hjem.
.. og så håper jeg at det finnes billigere kopier.