en trøst til dere single kvinner som skal ut i boliglånsilden : da jeg fikk høre, for det første hva leiligheten min kom til å koste, og hva jeg måtte ut med hver måned i nedbetaling av lån, renter (så sinnsykt mye renter!), strøm, fellesutgifter etc begynte jeg å gråte ; foran sjefen min. det var ikke første gangen sånn sett, så han bare pratet videre til jeg hadde kommet meg til hektene igjen.
livet med pengegjeld har derimot gått over all forventning - ikke har jeg skyhøy lønn, men man tilpasser seg til å leve med en konto i balanse. så avslappet har jeg faktisk blitt til situasjonen at jeg muligens gjorde et slett inntykk hos nordea i dag da de må måtte foreta en sikkerhetssjekk for å hjelpe meg med noe via telefon.
jeg klarte å svare på adresse og personnummer, men det sluttet der :
- kontonummeret ditt ?
- ai, har ikke lommeboken er .. noe med 355 på slutten ?
- ok, hvor mye har du på kontoen ?
- ehm, aner ikke, men det store kontantuttaket i paris var en tabbe ..
- hvilket lån har du hos oss ?
- det vet jeg - boliglån ! fulltreffer.
- hvor mye ?
- det er sikkert en del .. et par millioner ? litt mer ?
joda. de trodde meg tilslutt, da jeg fortalte at kortet sist trolig ble brukt på vinmonopolet. en god pinot, til mitt forsvar. og jeg håper de tenkte at her rådet full kontroll. mitt ansvar er jo bare å få penger inn på kontoen, så tar min favorittrådgiver evelyn seg av resten.