selskapsreisen : tinder & turbulens på morgenkvisten

far forvandler seg alltid til et stort spørsmålstegn når vi ikke er på jobb. etter en måned med maratonjobbing fra morgen til kveld, syv dager i uken ; var det en spent, glad og veldig lettet datter som ringte fredag morgen for å fortelle at selskapsreisen hadde startet. 

tanken på å klikke i vinkel streifet meg faktisk ; men det gikk over til ren glede over at han var pigg nok til en så frisk diskusjon.
så vi flirte og la på. 

vivan og hankø stupte inn i bilen til en smilende banksjef på vigra ; vi fikk opplyst at marianne sto wasted & ready med any o'clock champagne & kanapeer, og at vi skulle få en ny venn. 

- kvinne eller mann, spør en nysgjerrig og litt lesbisk vivan ?

bobler i zaltoglass, luksussnacks ved hessafjorden, veldig mye latter og hysterisk morsomme kommentarer fra hankø ; videre til restaurant maki på brosundet ... og så måtte vi jo ikke glemme å tindre. en hunk dukket opp i baren - mens vivan og den nye kjempelivlige lofotjenta diskuterte hvor langt han var unna oss ; ble marianne lei av tindergnål, fant frem en meterstokk i veska og målte over gulvet. 4,3 meter. inviter han ut på kaffe da vel !

- hei, ja .. eh, vi kikket rundt oss og forklarte nabobordet at vi holdt på med et oppussingsprosjekt og var så inspirert av interiøret. hunken forstod nada canada, men da han hadde boret blikket ned i blusen på alle de tre damene ved passering ; ble resultatet sveip til venstre, han der er ikke noe å rote seg borti, ikke en gang på tinder. 

vel hjemme igjen var det etter forslag fra fyrverkeriet nordfra bare å kaste klærne og vandre mer eller mindre grasiøst uti fjorden for nattbad - stemningen på fredagstopp, begge armene i været til rytmene av carolas mickey og verden var fri for utfordringer. helt til .. 

.. marianne banker forsiktig på døren klokken ett. du lever, sant ? vivan kunne betrygge en bekymret venninne om at det var helt riktig, men at dette kunne ta litt tid. cola, vann og potetgull ble sendt ned etter behov, hankø dokumenterte formen med mobilkamera og så var man på bena igjen - enda en ny venn var på plass i stua, en superkul møring med knallgode replikker ; langbordet ble dekket for 5 retters middag til 6 personer i gode samtaler der alle skravlet i munnen på hverandre. mørket senket seg, noen la seg ; mens andre hoppet i takt i etasjen over og vugget deg i søvn med I'm on the highway to hell !

og det var akkurat det jeg var, kvelden etterpå, da jeg våknet midt på natten i bekkjarvik - regnet plasket mot rutene og angsten kom løpende mot meg for at vi ikke hadde på plass hele programmet for kystsogehelga. det var bare å løfte laptopen opp i senga og komme igang. helvete .. og himmel som jeg gleder meg til høsten.