en gruppeklem gjenforente gjengen på kaien i bekkjarvik, vivan guidet gjestene gjennom anlegget på tre minutter ; før verdensmester johannessen trakk oss til seg med magnetisk kraft. strålende mat kom vår vei og de som kunne nyte bobler og burgundere gjorde det, mens andre latet som om eplemost gjorde samme nytte - den unge servitøren åpnet vokskorken feil og det gikk naturligvis ikke forbi i stillhet ; det var slik man lærte, mente marianne.
første punkt på helgas saksliste var den kommende turen til amerika og banksjefen informerte oss om at vi skulle spise indisk mat.
- den med 3 stjerner ?!? blomstrert marianne.
- nuvel, det er bare 1 stjerne, men likevel storartet.
- neeieh. er ikkje SÅ glad i indisk.
dermed ble det skrinlagt, med en notis fra sushimentor om at den der kommentaren ikke kom til å gå i glemmeboken. det er det fine med selskapsreisen ; det er rom og forståelse for det meste der, men manøvrerer du full fart og helt ut av kurs så kommer det noen og drar deg litt i genseren ; eller gir deg disse 3 bøkene i vertinnegave :
kunsten å tenke klart, kunsten å være seg selv & dikt om andvake.
hytta i fitjarøyene sto skinnende og klar med hver sine 3 favoritt-twist på hodeputa ; japp til sushimentor, daim til vivian, kokos til banksjefen og aprikos til marianne. vi foreviget øyeblikket sammen med
bruno paillard på terrassen og dro ut dagen i en mer eller mindre dannet konversasjon.
ukesoppdraget fra storbonden var å skifte lyspære i globusen med det store stillehavet (det er faktisk veldig digert - alle er enige med marianne i det nå), henge opp et dørskilt og male en benk. alt for lett ! syns akademikerne ; og la til hagearbeid og husmaling. vivian og sushimentor dro til larsen for å handle utstyr og her våknet virkelig gårdsgutten i den dresskledde mannen :
- vi trenger 10 liter maling til skuret, og benken må pusses og grunnes først, finner du noe mellomgrovt sandpapir et sted ?
- jepp, her er sånne ark - og en pussekloss.
- pusseklossen til femti kroner kan du legge tilbake. følgende kommer kanskje litt overraskende på deg, men jeg kan faktisk sage !
hver sin pinne-is på videoen gikk unna på høykant under en gåtur rundt fitjar sentrum - de blå fiskene i marinaen var borte vekk ; men mentor syns det var minst like underholdende at en av vivians gamle flammer dukket opp.
tilbake på hytta var alt plenen klippet og hekken luket for store mengder ugress. i et fluktforsøk fra myggen hadde banksjefen funnet frem posen med skilt og skruer og var tydelig uinteressert i å få forklart hvordan det skulle henges opp. med fjorårets nøyaktige malejobb friskt i minnet trodde vi at dette kunne ta tid, men vips hadde hytta fått navn - marianne parkerte malekosten i spannet og foreslo champagne o'clock. jaaaaaaah,
E-R-I-C R-O-D-E-Z, ropte vi andre, og slik gikk dagen frem til kveldens skalldyrgilde med grillet kreps og snøkrabbe.
noe slitne i kroppen la vi oss under himmelen søndag morgen og lyttet til fuglesang. høyr, sa ofag-entusiasten marianne, denne er sjeldan, nokon som vil gisse ?
- kråke, bokfink, due, snipe, hakkespett, fossekall, ørn, svale, foreslo vi andre. konkurranseinnstinktet til vivan overgikk kunnskapen i kampens hete og hun kjente en intens glede bre seg i kroppen da hun endelig hadde svaret på tunga : JA ! RØDSPETTE !!!
vel, vel. to fine dager ble dokumentert i hytteboken - vi skilte lag på ferjekaien og teller nå ned tiden til vi setter oss på samme flight til manhattan.
start spreadin' the news ..
